I slutten av 1880 årene søkte byfolk seg ut av den kvalmende byluft for å hente krefter i vakker natur og frisk fjelluft. Det ryktes at mennesker som bodde over en viss høyde, og jobbet ute i det fri unngikk tæring.
Høyesteretts Advokat Emil Roll var en av dem som la bylivet bak seg og søkte seg ut i det fri. En vakker dag da han vandret over Kovstulheia til Tinn, forelsket han seg i de vakre omgivelsene. Han tok en viktig beslutning: ”Her vil jeg bygge mitt sanatorium”.
I dag forbindes Sanatorier med sykdom, men dette stedet var slett ikke for de syke. Her skulle fint folk reise for rekreasjon. Roll fikk sammen med sogneprest Heiberg Lexow realisert drømmen sin, og Tuddal Høyfjells sanatorium ble åpnet i 1895. Dessverre for Roll gikk han konkurs flere ganger, og i 1935 ble det som nå var blitt et hotell, solgt på tvangsauksjon. Det var fire investorer fra Oslo som sammen hadde kjøpt aksjer: Olaf Bjerke var formann, og sammen med han var Karl August Haraldsen, Zakæus Gurholt og Magnhild Simonsen.